Arven etter kvinnesakskvinnen Anna Caspari Agerholt - en samtale med datteren Mimi

I anledning 8. mars har vi gleden av å snakke med vår kunde Mimi Caspari (91 år) om kvinnefrigjøring og likestilling i et historisk perspektiv. Mimi er datter av den kjente kvinnerettighetsforkjemperen Anna Caspari Agerholt (1892-1943). Anna Caspari var en pionér, en modig og fremtidsrettet kvinne, som kjempet for kvinners rettigheter.

En litt annerledes mor

Mimi Caspari, som ble født i 1933, var bare ni år gammel da hun mistet sin mor. Likevel har minnene om Anna Caspari brent seg fast i henne – både som en varm mor og som den samfunnsengasjerte kvinnen hun var.

"Mamma var ikke som de andre mødrene," forteller Mimi. "Hun jobbet, og hun kledde seg annerledes. Det gjorde at jeg skilte meg ut, og jeg ble ertet på skolen."

På 1930-tallet var det svært uvanlig for kvinner å ha en aktiv yrkeskarriere, særlig etter man var gift og hadde barn. Men for Anna Caspari Agerholt var det ikke aktuelt å ikke arbeide.

“Hun var en varm og omsorgsfull mor og jeg var veldig glad i henne”, forteller Mimi. “Jeg forstod nok en del av alt hun holdt på med og engasjerte seg i. Av og til skulle jeg nok ønske hun var mer som de andre mødrene, men innerst inne var jeg stolt. Og jeg forstod hva hun holdt på med, på mitt barnlige vis”, forteller Mimi.

Kamp for likestilling

Anna Caspari var en uredd forkjemper for kvinners rettigheter. Hun jobbet for å sikre økonomisk selvstendighet og sosial likestilling for kvinner. Gjennom sitt arbeid utfordret hun normene i en tid hvor det forventedes at kvinner først og fremst skulle være husmødre.

Det er tydelig at Anna sitt engasjement for likestillig startet tidlig. I sine dagboknotater fra 1910 har hun skrevet et dikt som har kalt "Mit ideal" og som handler om at for henne er det ikke et ideal for kvinner å bare være søte og snille og ikke ta plass. Et av versene er som følger;

Som lektor underviste hun i sosialhistorie og norsk og var en sentral skikkelse i Norske Kvinners Nasjonalråd og Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund. Hun var også ansvarlig for den eneste utdanningen i Norge for kvinner som ønsket å utdanne seg i sosialt arbeid. Caspari deltok på flere internasjonale kvinnesakskongresser og hadde kontakter blant ledende internasjonale kvinnesakskvinner.

Forfatterskapet og "Den norske kvinnebevegelsens historie"

Anna Caspari skrev en rekke artikler om litterære og historiske emner, men hennes mest betydningsfulle verk var Den norske kvinnebevegelsens historie fra 1937. Dette var den første samlede fremstillingen av kvinnehistorie i Norge. Boken var et pionerarbeid som bidro til å dokumentere og anerkjenne kvinners kamp for rettigheter i det norske samfunnet.

"Jeg forsto ikke alt da jeg var liten, men jeg husker hvor sterkt mamma brant for det hun gjorde," sier Mimi. "Hun trodde på at kvinner skulle ha de samme mulighetene som menn – til å jobbe, til å bestemme over sitt eget liv."

En arv som lever videre

Selv om Mimi Caspari mistet sin mor i ung alder, har hun båret med seg verdiene og styrken fra Anna gjennom livet.

"Det tok tid før jeg forsto hvor viktig arbeidet hennes var," sier hun. "I dag er jeg stolt av henne. Hun trosset samfunnets forventninger og gjorde en forskjell. Det er en helt annen likestilling i dag."

Historien om Anna Caspari Agerholt er en påminnelse om hvor langt vi har kommet – og hvor viktig det er å fortsette kampen for likestilling. På kvinnedagen hedrer vi ikke bare henne, men alle de kvinnene som har stått på barrikadene for de rettighetene vi har i dag. Anna Caspari Agerholt var en av dem, og gjennom hennes fremdeles relevante verker samt datterens minner lever hennes arv videre.