Har du dette hjemme? Det kan være mye verdt

Brukte klær som pels og eldre møbler er svært populært. Du kan både tjene penger og glede noen med skatter fra ditt eget hjem.

Det ble stilt strengere krav til kvalitet før i tiden. Derfor er møbler og klær laget for mer enn femti år siden fortsatt i omløp både i butikker og på nett.

I butikken Eftir i Oslo, for eksempel, henger det flott pels på rekke og rad. Det er mink og rev, lyse og mørke, korte og lange. Og de ser flunkende nye ut. Men det er de ikke. Det er brukt pels, og mange av dem er flere tiår gamle.

Det er Cecilie Ova Nielsen som driver butikken.

– Den eldre generasjonen var flinkere til å lage kvalitet. Det var sterkere sømmer og renere materialer, sier Nielsen.

Hun selger i tillegg til pels også andre brukte klær av høy kvalitet som kjoler og dresser fra kjente merker og motehus.
– Slike garderober vil vi gjerne ha tak i og du kan få en hyggelig inntekt om du har det, sier Nielsen.

Cecilie Ova Nielsen

Gründer og eier av Eftir

Hun tar imot brukte klær, renser og reparerer dem, og selger det videre.

– Må bruke det vi allerede har

Men hvor mye kan du få for en gammel pels? Det varierer litt.
– En heltrukken minkpels selger vi for 25.000 kroner og da får kunden sin del av det, som er 40 prosent.

Når det gjelder pels, så har det vært skambelagt i mange år, men slik er det ikke lenger.

– De unge vil gjerne ha brukt pels i garderoben sin, sier hun.

Og det er ikke dumt, for alternativet er dårligere.

– Vi bor i et land som er kaldt og det bedre å bruke det vi allerede har laget i stedet for å kjøpe noe nytt som kanskje er av plast og i dårlig kvalitet.

Ta kontakt med noen som driver med dette, oppfordrer Nielsen.
– Vi i Eftir har vi spesialisert oss på eksklusive klær. Du kan sende et bilde av klærne, så gjør vi en vurdering. Men har du for eksempel sportsklær kan du for eksempel gå til Cirkulær, råder Nielsen.

– Møbler laget for å vare
Også møbler som ble laget før i tiden hadde en bedre kvalitet enn i dag, sier innehaver Jan Eberholst Olsen i bruktbutikken Lite Nytt i Oslo. Han selger flotte møbler, lamper og porselen fra 1950- til 80-tallet. De som er født før forrige årtusenskifte vil kjenne igjen servise fra vestlandsprodusenten Figgjo, syttitallsmønstre og flotte teakmøbler med varm glød i seg.

– Møbler ble laget for å vare, sier Olsen.

I dag passer møblene fra disse tiårene fint inn i små leiligheter. Han kjøper møbler han selv liker og har tro på vil selge. Han sier at møbler og gjenstander fra den gang da både har stor affeksjonsverdi og kan ha pengeverdi.

– Ofte husker man gamle tallerkener fra barndommen og har gode minner om dem, og får dermed lyst på dem, forteller Olsen.

Enkelte serviser kan ha verdi på flere hundre kroner per tallerken.

– Markedet bestemmer prisen
Men trendene svinger. Bondeantikviteter er for eksempel ikke populært i dag slik det var for et par tiår siden. Men møbler fra danske designere som Finn Juhl eller Hans J. Wegner kan ha høye bruktpriser både i Norge og utlandet i dag, forklarer han. Olsen understreker likevel at verdien alltid handler om hva markedet vil betale. Og da kan man høre med fagfolk som spesialiserer seg på den gjenstanden du har, enten det er klokker eller porselen, eller høre med auksjonshus. Og man også sende inn bilder til bruktbutikker som hans.

– Jeg sier også at folk gjerne må prøve å legge ut ting på Finn.no selv for å se hva markedet vil betale.

Ryddeekspert: – Kan ikke måles i penger
SeniorSupport tilbyr tjenester som gjør livet litt lettere, som rydding og organisering når du skal flytte. Besøksvennene er daglig innom mange hjem og ser ofte fine møbler og gjenstander.

Ellen Mathisen i SeniorSupport er ekspert på rydding og organisering – og elsker ting med sjel. Hun har erfaring med at det ikke er lett å se verdien av det man har hjemme – og hun snakker ikke bare om verdien målt i kroner og øre, men også affeksjonsverdien, som ofte er vel så viktig.

– Bildene og møblene vi har, er ofte så hverdagslige for oss. Mange spør: «Er du virkelig interessert i den gamle tingen der?».

Svaret er ofte ja. Men det er heller ikke så lett å vite hvor man skal gå med ting heller. Mathiesen sier da at er fint at ting kan bli taksert av nøytrale takstfolk.

SeniorSupport: – Bruk det du har kjært

Men det er mange følelser og historier knyttet til gjenstandene. De kan minne oss om en vi er glad i som gitt den og om morsomme hendelser.

– Det er fint å ta vare på ting og bruke det vi har fått eller gir i arv, og på den måten minnes personene som ga oss gjenstanden. Da gleder vi hverandre.
Men gjenstandene kan gjøre hjemmene våre fine.
– I et moderne hus er det fint med drypp av fortid – enten du har arvet eller kjøpt det, sier Mathiesen.

Skal du videre til en mindre leilighet eller kanskje til omsorgsbolig, er det fint å ta med seg møbler du er glad i.

– Ta med det som betyr noe i stedet for å kjøpe en ny kommode. Kanskje du kan bruke kommoden som TV-benk?

Har du eller noen du er glad i et hus å rydde eller tømme? Vi vet det kan være overveldende.Ta gjerne kontakt med oss i SeniorSupport for for hjelp med å organisere, vurdere og håndtere.