Bli kjent med besøksvenn Astrid!

‍

Vi har tatt en prat med Astrid som er besøksvenn for to eldre damer gjennom SeniorSupport. Hvordan er det å være besøksvenn og hva er hennes erfaringer?

Astrid kommer fra Kristiansund og er 24 år gammel. De siste fem årene har hun bodd i Oslo, og her studerer hun siste året på profesjonstudiet i psykologi. P

‍Jeg er et veldig sosialt vesen, så jeg bruker mye tid på å være med venner og familie.

‍

Hva var det som gjorde at du ønsket å bli besøksvenn?

Jeg vil si jeg er besøksvenn av samme årsak som at jeg valgte å studere psykologi, nemlig interessen for å nye mennesker og å lære dem å kjenne. Personer som har levd et langt liv er gjerne rike på erfaringer og har mange historier å fortelle. Det å få lov til å lytte til disse anser jeg som et privilegium! Det er dessuten veldig givende å føle at man kan bidra til å gjøre en persons dag litt mer sosial og innholdsrik, og kanskje litt mindre ensom.

Personer som har levd et langt liv er gjerne rike på erfaringer og har mange historier å fortelle. Det å få lov til å lytte til disse anser jeg som et privilegium! Det er dessuten veldig givende å føle at man kan bidra til å gjøre en persons dag litt mer sosial og innholdsrik, og kanskje litt mindre ensom.

‍

Hva gjør du som besøksvenn? Hvordan ser et typisk besøk ut for deg?

""Som besøksvenn er det mye forskjellig man kan gjøre. En typisk dag på besøk kan starte med at vi sitter og snakker litt om tiden siden sist vi møttes og om hvordan vi har det. Deretter spiller vi gjerne kortspill eller yatzy, før vi tar en gåtur/rullestoltur i området. Etterpå setter vi oss ned og ser på bilder i gamle album, og kanskje vi diskuterer kunst og bøker vi begge liker.

Dersom den eldre er litt sliten den gitte dagen, kan det hende vi bruker hele besøkstiden på bare å sitte og skravle sammen. Samtaleemner som går igjen er historier fra tidligere i de eldres liv, inkludert folk de har møtt og steder de har reist til. Ellers snakker vi gjerne om ting som skjer i nyhetsbildet og ting vi har lest eller sett på TV i det siste. Hvis den eldre trenger enkel praktisk hjelp, bidrar jeg også med det. For min del har dette så langt innebåret å handle matvarer for den eldre, og å vise hvordan man bruker telefonen og andre elektroniske hjelpemidler. Men uavhengig av hva vi finner på å gjøre, er det det sosiale samværet som er viktigst. Jeg fokuserer alltid på at den eldre skal føle seg sett og hørt på sine behov og interesser.

En typisk dag på besøk kan starte med at vi sitter og snakker litt om tiden siden sist vi møttes og om hvordan vi har det. Deretter spiller vi gjerne kortspill eller yatzy, før vi tar en gåtur/rullestoltur i området.

Er det noe som har overrasket deg med jobben?

Absolutt. Jeg har jo egne besteforeldre jeg er veldig glad i, men jeg ble overrasket over hvordan jeg også fort fikk en tilknytning til de jeg er besøksvenn til. Selv om dette er en jobb, er det vel så mye en mulighet til å oppleve fine relasjoner til mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Det hadde jeg kanskje ikke sett for meg.

Jeg har jo egne besteforeldre jeg er veldig glad i, men jeg ble overrasket over hvordan jeg også fort fikk en tilknytning til de jeg er besøksvenn til.

‍Har du lært noe om deg selv gjennom å være besøksvenn?

Jeg har faktisk lært mye gjennom å ha fått eksplisitte råd fra de eldre. «Ikke vent, grip sjansene du får» er for eksempel et råd jeg har fått på et besøk. Det å virkelig lytte til de eldres historier og tanker om livet har gitt meg en slags vekker om at livet er kort, men samtidig fullt av muligheter. Jeg har nok lært at jeg ønsker å være en person som alltid prøver å gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i, og det som møter meg senere i livet. Dette er inspirasjon jeg har hentet fra menneskene jeg har vært besøksvenn til!

Jeg har faktisk lært mye gjennom å ha fått eksplisitte råd fra de eldre. «Ikke vent, grip sjansene du får» er for eksempel et råd jeg har fått på et besøk.

Har det vært noe du har syntes har vært utfordrende med å være besøksvenn?

Det har vært utfordrende å tidvis kjenne på en form for utilstrekkelighet. Jeg vet at mitt lille ukentlige besøk betyr mye for den eldre og for de pårørende. Samtidig er det ikke alt jeg får gjort noe med, da det å bli eldre ofte medfører ulike former for fysiske og psykiske helseutfordringer. På dager som er ekstra vanskelige for den eldre tenker jeg at jeg skulle ønske det var mer jeg kunne gjøre. Jeg prøver da heller å få mest mulig positivt ut av de timene vi har sammen, selv om det ikke alltid føles ut som nok.